Den første Grand Banks 42 classic funnet i Sverige

Found In Sweden GB42 Hull No. 1

Written by  Robert M. Lane

NOT LONG AGO, WHILE WRITING ABOUT THE LAUNCHING OF THE 1,500TH 42- foot Grand Banks, I wondered in print about the whereabouts of the first GB42-a woody built in 1965-and expressed hope that she still was in great shape and keeping people happy.

It turns out she is. Named Magdalena, the first 42 built by Grand Banks in Kowloon, Hong Kong, now is a dive charter boat operating in the Baltic Sea off the east coast of Sweden. Her home port is Arkösund, Sweden, a small fishing village about 80 nautical miles south of Stockholm. Her owner is Jan Sangrud, who lives in an old lockkeeper’s house at the Tegelbruket lock on Göta Kanal, an 1832-vintage manmade canal that slices through Sweden to link the Baltic with the Atlantic Ocean.

During the summer season, Sangrud takes up to 10 divers on day trips aboard Magdalena. She also is rigged to carry six divers and a crew of two on three-day diving adventures.

The sedan-style GB was shipped to Sweden from the United States in 1989. Her previous home port had been Galveston, Texas, and when Sangrud first saw the yacht in 1996 in Sweden she still was equipped with a fishing chair in the cockpit and outriggers. «The boat was in a terrible state,» he adds.

Although Magdalena needed significant updating and repair to prepare her for a charter career, her 370-horsepower Cummins diesels were in good shape and capable of pushing the old yacht to a cruising speed of 11 to 14 knots and to 19 knots at wide-open throttle.

(Obviously, a previous owner had repowered the GB; Grand Banks was content with slower, smaller diesels in the early 1960s and had not yet begun thinking beyond a cruise speed of 8 or 9 knots.)

«After hard negotiations with the seller, I finally bought her for a price that reflected her state, rather than what the seller started out wanting,» Sangrud says.

The boat was based in Malmo, Sweden, and Sangrud faced a 340- nautical mile trip from the south tip of Sweden up its east coast. «The existing navigation equipment was one bad compass and a small radar that didn’t work,» he recalls. «Before we started the trip home, I installed a GPS, a VHF radio, bought a big emergency bilge pump and filled her with 2,800 liters of diesel fuel.»

It was late October, so there was the possibility of nasty weather. «The boat hadn’t been to sea in a long time and I didn’t know the boat, so I decided to sail only during daylight,» Sangrud says.

«We started on a nice, sunny day with cold weather and a calm sea. We pushed the throttles to 2200 rpm, and Magdalena cruised at 11 knots with a big swell behind and a powerful sound from her two big V8 engines.»

Then the GPS went blank. Troubleshooting revealed that a voltage regulator was running wild and pushing 17 volts of DC power into the boat’s electrical system. The GPS was dead and the VHF radio damaged, leaving Sangrud and his volunteer crew to finish the trip using basic navigation skills and cell phones.

The reverse-cycle cooling/heating system didn’t work. To keep warm at night, the crew opened the engine room hatches. With the heat came the aroma of hot lube oil and diesel fuel. But they were comfortable.

On the fourth day, they turned into Göta Kanal and motored through two navigation locks to Söderköping, where refurbishing began.

A Huge Job

Sangrud’s first winter of ownership was devoted to renovation of the engine room and electrical systems. The restoration would extend over three winter seasons.

Although the engines were good, they were pulled out to allow unfettered access to the engine room. The old 12VDC and the American standard 120VAC wiring were stripped away and replaced with new 12-volt and European standard 220/380VAC systems. New pumps, valves, air conditioning and other equipment were installed, and the engine room was repainted.

A certified helicopter/aircraft engineer, Sangrud did much of the work himself, laboring almost full time during the cold Swedish winters. He hired skilled help, however, for conversion of the Onan generator and the rewiring of the boat. «I also hired a good friend, a retired boatbuilder, when it came to advanced ‘wood-pecking,’ » Sangrud adds.

The mechanical shaft steering equipment was replaced with a hydraulic system and coupled to a Neco Marine 628 autopilot and joystick steering at both helm stations.

Sangrud repaired bad wood in the deckhouse, rebuilt the helm stations and replaced beds in the forward stateroom with bunks for divers. The saloon was equipped with new furniture, including tables that would convert to berths for two.

He then loaded the lower helm station with an impressive suite of electronics equipment: A JRC-JMA-2254 radar with a 3.9-foot open-array antenna, a Raytheon V850 color depth sounder and a Raytheon 398 DGPS-as well as a Sailor RT VHF radio and a C-Map Pro, a personalcomputer chart-plotting system.

Magdalena received a diver’s ladder on her swim step, and a steel plate was laid in her cockpit to protect the teak decking from dropped air tanks and other gear. Stainless steel reinforcing was added to strengthen the joint where hull planks meet the transom.

«Today, Magdalena is a popular dive chart boat,» Sangrud says proudly. «I do the first tour of the year in late April, when ice normally is gone, and I end the season in early October.

«During the winter, she rests under a tent in a drydock. I believe it is very important to bring an old woody ashore and let her dry before the mercury creeps below zero.»

While the GB42 sits in a protected shelter, Sangrud plays-skiing and ice skating through the long Swedish winter.

Her History

No one knows how many owners have enjoyed cruising aboard the first 42 Grand Banks, or when she was named Magdalena.

Sketchy records at the U.S. Coast Guard Vessel Documentation Center affirm that she was built in 1965 for an owner identified as S. Stassi. John F. Newton Jr., a son of the founder of the company and its designated master carpenter, signed her carpenter’s certificate.

Stassi apparently owned the boat into the 1970s. The Coast Guard first documented her when Stassi sold her in 1974. Coast Guard records indicate she’s had several other owners, including one who paid $75,000 for the boat in 1977. She apparently had other names but is identified as Magdalena on the most current Coast Guard documents.

Sangrud’s information indicates that her last American home port was Galveston and that she was carried to Sweden on the deck of a freighter.

At my request, Sangrud crawled into the bilges of Magdalena and found her documentation number carved into an engine bed timber. It matched the Coast Guard records. Further, Magdalena still carries her original Grand Banks builder’s plate, which describes her as «Grand Banks 42-1, built by Robt. Newton & Sons, American Marine Limited, Hong Kong.»

I called Bob Phillips about Magdalena. He’s the West Coast sales manager for Grand Banks, based in Newport Beach, California, and has been with GB since 1972. John Newton Jr. was his boss when he first joined the company.

Counting on his long history with the company, I asked if he would confirm that the first 42 was a sedan. I said nothing else about the boat.

«Just a minute, while I look in a file,» Phillips replies, and in about 20 seconds he cries, «S. Stassi. It was built for S. Stassi.»

While Magdalena is the first 42, the second 42 probably was delivered first, Phillips recalls. Most of the early 42s were sedans, and the U.S. Navy was among the early buyers.

We talked more about the boat, and I mentioned she had been repowered with big Cummins diesels. «Now I remember,» Phillips says. «I saw that boat in Galveston maybe a hundred years ago. She had those big engines then.

«That’s wild. What a small world.»

Generations Strong

Boatbuilders are dreamers and optimists. It’s a tough business, and they need to think cheerful thoughts. But do you believe that the Newtons, even in overdrive optimism, ever contemplated the day when one of their oval builder’s plates would carry four-digit hull numbers?

I heard nothing following my published requests for information about Hull No. 1. (See PMM December ’02.) But PassageMaker readers were «talking» about my appeal on an Internet message board (www.oya.com) operated by Oxford Yacht Agency, a Grand Banks dealer in Oxford, Maryland. One participant knew about Sangrud’s boat and noted that it was listed on another website, http://www.gbwoodies.com, one devoted to old Grand Banks yachts.

few electronic messages later I was in contact with Sangrud, who worked at his computer in the old lockkeeper’s house about 30 feet from the canal, which then carried an 18-inch ice cover.

Sangrud’s experience further proves what many know: The mahogany-planked, yakalframed GBs are tough old birds, and love, money, time and perseverance-and probably a wall-to-wall renovation every generation or so- will keep them looking good and running smoothly.

As for the boat, Sangrud is more than satisfied with her.

«All boats are compromises,» he says. «I consider Magdalena to be a good compromise. I don’t like her zigzag in following seas (he’s not the first GB owner with that complaint). But I guess that is the nature of the lady, and there’s nothing to be done about it.»

He’s also aware that he has the important role of protecting and nurturing a historically important vessel-the GB42 that was the first in what has turned out to be the most popular line of boats ever built.

Google oversatt til norsk:

For ikke lenge siden, mens du skriver om lansering av 1500 TH 42 – fots Grand Banks, lurte jeg på trykk om hvor den første GB42-en treaktig bygget i 1965 og uttrykte håp om at hun fortsatt var i god form og holde folk lykkelig.

Det viser seg at hun er. Heter Magdalena , den første 42 bygget av Grand Banks i Kowloon, Hong Kong, er nå et dykk charterbåt som opererer i Østersjøen utenfor østkysten av Sverige. Hennes hjemsted er Arkösund, Sverige, en liten fiskerlandsby ca 80 nautiske miles sør for Stockholm. Hennes eier er Jan Sangrud, som bor i en gammel lockkeeper hus på Tegelbruket låsen på Göta Kanal, en 1832-årgang menneskeskapte kanalen som skjærer gjennom Sverige for å knytte de baltiske med Atlanterhavet.

I sommersesongen, tar Sangrud opptil 10 dykkere på dagsturer ombord Magdalena . Hun er også rigget for å bære seks dykkere og et mannskap på to om tre-dagers dykkeopplevelser.

Sedan-stil GB ble sendt til Sverige fra USA i 1989. Hennes forrige hjemsted hadde vært Galveston, Texas, og da Sangrud først så yacht i 1996 i Sverige hun fortsatt var utstyrt med en fiske stol i cockpit og utriggere. «Båten var i en forferdelig tilstand,» legger han til.

Selv Magdalena trengte betydelig oppdatering og reparasjon å forberede henne på en charter karriere, var hennes 370-hestekrefter Cummins dieselmotorer i god form og i stand til å skyve den gamle yacht til en marsjfart på 11-14 knop og 19 knop på helt åpen gass .

(Selvfølgelig hadde en tidligere eier repowered GB, Grand Banks var fornøyd med tregere, mindre dieselmotorer på 1960-tallet og hadde ennå ikke begynt å tenke utover et cruise hastighet på 8 eller 9 knop.)

«Etter harde forhandlinger med selgeren, jeg endelig kjøpt henne for en pris som reflekterte hennes tilstand, snarere enn hva selgeren begynte ønsker,» Sangrud sier.

Båten var basert i Malmö, Sverige, og Sangrud møtte en 340 – nautisk mil tur fra den sørlige spissen av Sverige opp sin østkysten.»Den eksisterende navigasjonsutstyr var en dårlig kompass og en liten radar som ikke fungerte,» minnes han. «Før vi begynte turen hjem, installerte jeg en GPS, VHF-radio, kjøpte en stor nødlensepumpen og fylt henne med 2800 liter diesel.»

Det var sent i oktober, så det var mulighet for ekle været. «Båten hadde ikke vært til sjøs i en lang tid, og jeg visste ikke båten, så jeg bestemte meg for å seile kun i dagslys,» Sangrud sier.

«Vi startet på en fin, solrik dag med kaldt vær og rolig sjø. Vi presset throttles til 2200 rpm, og Magdalena cruised på 11 knop med en stor dønning bak og en kraftig lyd fra hennes to store V8-motorer. «

Så GPS gikk tom. Feilsøking viste at en spenningsregulator kjørte vill og presser 17 volt likestrøm til båtens elektriske system. GPS var død og VHF radio skadet, forlater Sangrud og hans frivillige mannskap å fullføre turen ved hjelp av grunnleggende navigasjon ferdigheter og mobiltelefoner.

Det motsatte-syklus kjøling / oppvarming systemet fungerte ikke. For å holde varmen om natten, åpnet mannskapet maskinrommet luker. Med varmen kom duften av varm smøreolje og diesel. Men de var komfortabel.

På den fjerde dagen, snudde de til Göta Kanal og motored gjennom to navigasjon låser til Söderköping, der refurbishing begynte.

En stor jobb

Sangrud første vinteren eierskap ble viet til renovering av motorrommet og elektriske systemer. Restaureringen vil strekke seg over tre vintersesongene.

Selv om motorene var gode, de var trukket ut til å tillate ubegrenset tilgang til maskinrommet. Den gamle 12VDC og den amerikanske standarden 120VAC ledninger ble strippet bort og erstattet med nye 12-volts og europeisk standard 220/380VAC systemer. Nye pumper, ventiler, air condition og annet utstyr ble installert, og maskinrommet ble malt.

En sertifisert helikopter / fly ingeniør, gjorde Sangrud mye av arbeidet selv, arbeidende nesten full tid under den kalde svenske vintre.Han hyret dyktig hjelp, men, for omdannelse av Onan generator og rewiring av båten. «Jeg har også ansatt en god venn, en pensjonert båtbygger, når det kom til avansert ‘tre-pecking,» Sangrud legger.

Den mekaniske akselen Svinge utstyr ble erstattet med et hydraulisk system, og koplet til en Neco Marine 628 autopilot og spakstyring på begge styreposisjoner.

Sangrud reparert dårlig tre i dekkshus, gjenreist styreposisjoner og erstattet senger i fremover lugaren med køyer for dykkere.Cockpiten ble utstyrt med nye møbler, inkludert tabeller som ville konvertere til køyer for to.

Han deretter lastet den nedre styreposisjon med en imponerende pakke med elektronikk utstyr: A JRC-JMA-2254 radar med en 3,9-fots åpen-array antenne, en Raytheon V850 farge ekkolodd og en Raytheon 398 DGPS-så vel som en Sailor RT VHF radio og en C-Map Pro, en personalcomputer chart-plotting system.

Magdalena fikk en dykker stigen på henne svømme trinn, og en stålplate ble lagt i cockpit hennes for å beskytte teak terrassebord fra fallende luftflasker og annet utstyr. Rustfritt stål forsterkende ble lagt for å styrke felles der skrog planker møte akterspeilet.

«I dag, Magdalena er et populært dykk diagram båten, «Sangrud sier stolt. «Jeg gjør det første tur i år i slutten av april, når isen normalt er borte, og jeg ender sesongen tidlig i oktober.

«I løpet av vinteren, hviler hun under et telt i en tørrdokk. Jeg tror det er veldig viktig å få en gammel woody land og la henne tørke før kvikksølvet kryper under null.»

Mens GB42 sitter i en beskyttet ly, Sangrud spiller-ski og skøyter gjennom den lange svenske vinteren.

Hennes historie

Ingen vet hvor mange eiere har hatt cruising ombord de første 42 Grand Banks, eller når hun ble kåret Magdalena .

Sketchy poster på US Coast Guard Vessel dokumentasjonssenter bekrefter at hun ble bygget i 1965 for en eier identifisert som S. Stassi. John F. Newton Jr, sønn av grunnleggeren av selskapet og dets utpekte snekkermester, signerte henne snekker sertifikat.

Stassi tilsynelatende eid båten i 1970. Kystvakten første dokumenterte henne da Stassi solgte henne i 1974. Coast Guard rapporter viser at hun har hatt flere andre eiere, inkludert en som betalte $ 75.000 for båten i 1977. Hun hadde tydeligvis andre navn, men er identifisert som Magdalena på de mest aktuelle Coast Guard dokumenter.

Sangrud informasjonen tyder på at hennes siste amerikanske hjemsted var Galveston, og at hun ble fraktet til Sverige på dekket av en lastebåt.

På min forespørsel, krabbet Sangrud inn i bilges av Magdalena og fant henne dokumentasjon nummer skåret inn en motor seng tømmer. Det matchet Coast Guard poster. Videre Magdalena bærer fortsatt sin originale Grand Banks byggmester plate, som beskriver henne som «Grand Banks 42-1, bygget av ola. Newton & Sons, American Marine Limited, Hong Kong.»

Jeg heter Bob Phillips om Magdalena . Han er vestkysten salgssjef for Grand Banks, basert i Newport Beach, California, og har vært med GB siden 1972. John Newton Jr var hans sjef når han først begynte i selskapet.

Telle på sin lange historie med selskapet, spurte jeg om han ville bekrefte at den første 42 var en sedan. Jeg sa ingenting annet om båten.

«Bare et øyeblikk, mens jeg ser på en fil,» Phillips svar, og i ca 20 sekunder roper han, «S. Stassi. Den ble bygget for S. Stassi.»

Mens Magdalena er den første 42, den andre 42 trolig ble levert først, minnes Phillips. De fleste av de tidlige 42s var sedan, og den amerikanske marinen var blant de første kjøperne.

Vi snakket mer om båten, og jeg nevnte at hun hadde blitt repowered med stor Cummins dieselmotorer. «Nå husker jeg,» Phillips sier.»Jeg så at båten i Galveston kanskje hundre år siden. Hun hadde de store motorene da.

«Det er vilt. Hva en liten verden.»

Generasjoner Sterk

Båtbyggere er drømmere og optimister. Det er en tøff business, og de trenger å tenke muntre tanker. Men tror du at de Newton, selv i overdrive optimisme, noensinne tenkt den dagen da en av deres oval byggherrens plater ville bære firesifrede skrog tall?

Jeg hørte ingenting etter min publiserte forespørsler om informasjon om Hull nr. 1. (Se PMM desember ’02.) Men PassageMake r lesere var «snakker» om min appell på en Internett diskusjonsforumet (www.oya.com) drives av Oxford Yacht Agency, en Grand Banks forhandler i Oxford, Maryland. En deltaker visste om Sangrud båt og bemerket at det var oppført på en annen nettside, http://www.gbwoodies.com, en viet til gamle Grand Banks båter.

noen elektroniske meldinger senere var jeg i kontakt med Sangrud, som jobbet på sin datamaskin i den gamle lockkeeper hus ca 30 meter fra kanalen, som deretter gjennomført en 18-tommers isdekke.

Sangrud erfaring beviser videre hva mange vet: Den mahogny-planked, yakalframed GBs er tøffe gamle fugler og kjærlighet, penger, tid og utholdenhet-og sannsynligvis en vegg-til-vegg renovering hver generasjon eller så-vil holde dem ser bra ut og kjører jevnt.

Som for båten, er Sangrud mer enn fornøyd med henne.

«Alle båtene er kompromisser», sier han. «Jeg anser Magdalena for å være et godt kompromiss. jeg ikke liker henne sikksakk i følgende sjø ( han er ikke den første GB eier med at klagen ). Men jeg antar det er innholdet i damen, og det er ingenting som må gjøres om det. «

Han er også klar over at han har den viktige rollen som beskytter og pleie et historisk viktig fartøy-the GB42 som var den første i det som har vist seg å være den mest populære linjen av båter som noensinne er bygget.

Advertisements

Ett svar til Den første Grand Banks 42 classic funnet i Sverige

  1. Si, desafortunadamente no es difícil para alguien tratar
    de manipular nuestros scripts y desmantelarlos de forma ilegal.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s